Jeg kom over dette diktet forleden. Et dikt jeg skrev som nybakt mamma.
Jeg tenker at innholdet kan være relevant for andre nybakte mammaer der ute.
I dag er jeg på et annet sted enn den gang. Faktisk, jeg har tatt nye valg og jeg lever nå ut min Dharma (sjelens hensikt). Jeg er ikke lenger rådvill, jeg vil heller påstå å si at jeg har blitt rådfør.
SÃ¥ til diktet:
Er det èn følelse som virkelig har blitt forsterket etter at jeg ble mamma så er det følelsen av "rastløshet" og at jeg har dårlig med tid. Det er så mye jeg vil oppnå og prøve ut, men tiden strekker ikke til. Eller, tiden er der, men det handler vel mer om å ta grep om tiden.
Jeg er rastløs og rådvill Jeg vil alt, men får det ikke til Hvor skal jeg starte når jeg er ny på alt? Tørre, våge og la meg ikke skremme Egenskaper som hører meg hjemme Men ikke nå. Større ansvar enn noen gang Også derfor jeg ikke vil takle fall Opp og ned, ned og opp Kroppen holder meg oppreist Men oppreist er ikke nok, jeg vil føle meg på topp. Jeg har et ønske om å bevise For meg selv og for min datter Alt kan gå med en innsats nok Trygge de nærmeste av samme grunn Selv om de tror jeg ikke er sunn. Må lyset der inne få tale sitt og vise vei Viktig å lytte og velge dets vei Stå i alt som føles nytt, vanskelig og uvant Det er tross alt dette Med en god porsjon mot og kjærlighet Som kort fortalt er å leve livet.