Jeg forstår godt de som spør meg og oss om «når kommer nummer to»? for jeg var tidligere en av dem som naivt trodde at, når du først har fått et barn så vil det gå relativt fort til å ønske seg flere. Og grunnene til å ønske seg flere er mange.
Selv har jeg fram til nå (etter tre år) ikke hatt et ønske om å få flere barn. Jeg kunne med entusiasme gått igjennom et nytt svangerskap og fødsel igjen, og jeg kan lett skape et romantisk bilde av å ha en større familie, men jeg føler meg ikke motivert nok til å få ansvar for flere barn. Hadde lysten og ønsket vært der hadde jeg allerede hatt en til eller gått med en kul på magen i disse dager... Jeg lover!
Grunnen til at jeg ikke ønsker meg flere barn handler ikke om at Enya har vært surt utfordrende, tvert om. Det handler mer om at jeg er så takknemlig for å ha opplevd alt fra unnfangelse til fødsel èn gang og føler at livet mitt ikke «bare» skal handle om å være mamma. For tro mine ord, det er den heftigste og beste oppgaven å tilegne seg, selv om ungen er engelen fra glansbildet. Du kan ikke angre og du kan ikke gå tilbake (og nei, jeg verken angrer eller vil gå tilbake til det livet jeg hadde før jeg fikk barn). For meg har det også handlet om dette med frihet. En verdi som for meg står høyt og med flere barn minker friheten. Du kan si hva du vil, men du blir begrenset på en eller annen måte med flere barn, slik jeg ser det. For ikke å nevne hvordan samfunnet er bygget opp. Det livet de aller fleste av oss lever i dag er ikke tilpasset familier med flere barn. Men, det er et annet hett tema som jeg garantert vil ytre meg om.
Jeg er og har blitt ei mamma så lenge jeg og Enya lever, men jeg er også mer. Mye mer. Jeg er meg, jeg er Camilla med alt det innebærer av styrker og vondter. Jeg har fremdeles drømmer, ambisjoner og behov, og dette står veldig sterkt i meg. Jada, jeg vet at jeg innerst inne ville klart å håndtere flere barn, men om jeg hadde vært tilfreds og glad for et liv med flere egne barn er et annet spørsmål. Å få flere barn kun fordi Enya skal få søsken, få en lekekamerat, en å søtte seg på når jeg og pappa blir gamle, er ikke gode nok argumenter for meg. Ingen vet hva fremtiden bringer og vi har ingen garantier for at søsken blir gode venner og forblir gode venner livet ut. Det finnes ingen garantier i livet forøverig! "Du skal aldri, si aldri" og det sier jeg også til ønsket om å få flere barn. Jeg likte kulen på magen, jeg følte meg sinnsykt sterk mentalt og fysisk under svangerskapet, og jeg synes fortsatt det er helt fascienerende hva kvinnekroppen er i stand til å produsere og gjennomgå. "Når du har det godt med deg selv, klarer du mer", - Camilla. Jeg er spent og åpen for det som måtte møte meg der fremme :)