Mor i sin stillestund

Kvelden lister seg på tå over skog, jorder, hav og sand. Solen står fremdeles høyt - sommer i Norge. Strålene lyser fortsatt opp alle rom og viser det som gjenstår av rengjøring. Støv på hvite og mørke flater. Det får bli til i morgen.

Vin i glasset. Helg eller hverdag, alt hva som føles og passer best. Mor har stillestund, alene. Det er i stillheten hun samler krefter. Noen ganger med musikk i bakgrunnen og da med låter som med: Fear less - Hraach remix eller Times of sorrow - Lstn. Andre ganger bare sittende i total stillhet.

Mennesker og sosialisering er nødvendig for å overleve, vokse og føle seg som en del av noe. Man trenger det bare ikke hele tiden.

Mor tenker, hun filosoferer. Hva er meningen med livet? Et spørsmål hun har stilt seg selv og andre siden hun var 10 år gammel.

Hvor skal hun gå fra her? Hadde hun bare vært millionær... sjansen liten for hun spiller ikke Lotto.

Far kommer inn, har noe på hjertet, forstyrrer. Baby grynter svakt, åh, nei, vil hun våkne!? Mor må ut av boblen sin, kan gå tilbake senere. Alltid tilstede for baby, ofte fraværende ovenfor far. Hun ser alltid frem til alenetid bare med far og helt uten PC, mobil og TV. Bare de to, men med viten om at verdens mest dyrebare gave ikke er langt unna.