Dagen som hele verden har gledet seg til er endelig her. Endelig kan vi heise flagget, bukke, neie, skåle, klemme og kysse føttene til alle kvinnene jorden rundt. Endelig er dagen kommet der vi alle blir minnet på hvilke fantastiske rettigheter kvinnene har og hvilken kraft som er i ei kvinne. Våre kreative evner, at vi har rett til å gjøre og velge det samme som mennene og at verden ville blitt et mer harmonisk og kjærlig sted uten oss. Gratulerer med dagen alle kvinnfolk!
En litt flåsete og sarkastisk innledning, men det er vel noen sannheter i setningene eller mellom linjene? Ettersom kvinnedagen er en internasjonal markering så blir det i dag en kollektiv oppmerksomhet på kvinners rettigheter, kvinnekamp, kvinnerollen, kvinnehelse, kvinnenes økonomiske situasjon, deres karrierevei og deres sivile status. Det er positivt, synes jeg. En kan mene mye samt kaste ut "hva er vitsen med å ha en kvinnedag"?, og ut ifra mine erfaringer og observasjoner så er det kjempe sentralt for vi er ikke på langt nær målet om likestilling og like rettigheter mellom menn og kvinner. Og ja, jeg vet at kvinner og menn har en ulik biologi og ut ifra det så er det visse ting som faller mer naturlig å gjøre eller velge for en kvinne vs en mann og omvendt, men så er nå slik at f.eks kvinnens biologi ikke blir forsket på på lik linje som mannens biologi. Flere kvinner dør av sykdommer som kunne vært unngått om bare kvinnen var likestilt mannen. Vi kvinner gjør frammarsj. Er det noe vi virkelig opplevde i slutten av 2022 og som fortsatte inn i 2023 så er det hvor kamplystne (i positivt og ydmykhetens forstand), klare og sårbare kvinner verden over er nå. Mine observasjoner er at enda flere kvinner gjør opprør mot regimer de har blitt tvunget til å være en del av. At flere kvinner står opp for egne verdier, behov og engasjerer seg for andre kvinner. At kvinnene innser at de kan være sjef i eget liv og ikke være avhengig av en mann for å overleve. At flere kvinner går nye veier, tar sjanser og våger å ta seg selv på alvor. At flere kvinner bryter ut av samfunnets normer og syn på hva ei kvinne er, skal være eller ikke være noe som kommer til uttrykk gjennom blant annet klesstil, karrierevalg og eierskap over egen kropp.
Selv er jeg jente, dame, kvinne, søster, datter og mamma. Selv har jeg gjort flere valg de siste fire årene, spesielt som går i tråd med mine verdier, behov, ambisjoner og drømmer. Jeg føler at jeg tar vare på meg selv. Jeg kan ikke annet enn å føle på en stor takknemlighet for at jeg har muligheten og friheten samt kan ta mulighetene som kommer til meg hvis jeg føler for det. For fy fader så heldig jeg er som er født og oppvokst i et trygt land som Norge. Når jeg ser og leser hvordan andre kvinner, mødre, døtre og søstre blir behandlet i andre land, hvilke kamper andre medsøstre blir tvunget til å utføre for at deres egne og neste generasjon skal få det friere. Kvinner og medsøstre som kjemper kamper jeg aldri selv har måtte kjempe fordi noen modige kvinner før meg har tatt kampen for meg... og for deg som er kvinne i Norge i dag! Vi skylder disse kvinnene å fortsatte kampen ved å sette våre behov og i verste fall, liv til side slik at våre døtre skal få vokse opp i en verden der de skal få samme lønn, helsetilbud, skolegang og respekt slik menn alltid har hatt det. Og så kan det virke selvmotsigende av meg for jeg skrev lenger opp at ei kvinne skal ta sine behov på alvor, men det er akkurat her vi står ved et "skille" fra mitt ståsted. Ved at vi som har frihet og valgfrihet fortsetter å skape og leve det livet som gir oss mening så vil andre kvinner bli inspirert til å gjøre det samme og sammen blir vi sterkere, friskere og bedre rollemodeller for barn og menn. Men for all del, hvis du som kvinne i særskilt Norge vil fortsette som før, kanskje lever du i frykt for å mislykkes, dumme deg ut eller er redd for hva de rundt deg vil mene, så er det ditt valg og ingen skal kritisere deg for det.
Jeg er stolt av å være kvinne og jeg ville ikke byttet ut alt det ei kvinne er og går igjennom mot å bli en mann! Vi kvinner innehar så mye mystikk, visdom, klokskap, kampvilje, omsorg, kjærlighet, kreativitet, balanse og endringsvilje. Jo, mer dette blir akseptert og synlig for både oss selv og for mennene rundt oss, jo bedre vil alle sammen få det. For ja, i dag er det fokus på oss kvinner, hva vi får til, hva vi har, men også på alt det vi mangler av goder og trygghet som menn i tusenvis av år har hatt og som de tar som en selvfølge. Og til deg som leser dette og mener at kvinnedagen er bortkastet så vit at du selv kom ut av din mors kropp på en eller annen måte. Din mors helse, legeme og blod lagde deg (jada, med noen minutters aktivitet og bidrag fra din far og jeg skriver ikke dette fordi jeg mener at det er ubetydelig. Vi alle er innforstått med at det trengs en mann og ei kvinne for å lage et menneske), bår deg i 10 måneder og tok hånd om deg slik at du ikke sultet deg i hjel eller frøs bort.